Westerngrenene

Halter

Er en ren utstillingsklasse, eksteriørbedømning for Quarter og Painthester. Dommeren vurderer her hestens utseende, både stillestående og under skritt og trav. Hesten vises frem i en lærgrime ment for dette og med tilhørende leietau med kjetting, i et enkelt mønster. Hesten skal være "shinet" til minste detalj og bør fremstå som velmuskulert og i et godt hold med typisk rase og hingstepreg. Den bør i tillegg være letthåndterlig og tålmodig da disse klassene innebærer mye ventetid og mange hester er inne på banen samtidig. "Handleren" (den som viser hesten) er pent antrukket i f.eks. dressjakke/blazer med tilhørende bukse og bluse/kort jakke. I denne klassen er hvert poeng tellende og viktig med tanke på avlvirksomhet.

Showmanship at Halter

En klasse der hesten håndteres fra bakken i grime nokså likt Halter, men som er åpen for alle raser da det ikke er en rasebedømning. Et gitt mønster skal gjennomføres, som kan inneholde stopp, rygging og vendinger samt trav. Her er det "handleren" (den som viser hesten) som bedømmes, hvordan han/hun kan håndtere og kommunisere med sin hest. Her er også faste regler på hvordan du skal bevege deg og vise hesten i forhold til hvor dommer står og med tanke på sikkerheten. Denne grenen er grei å starte med slik at man lærer å forberede hesten og seg selv til stevne, og har lært hesten den grunnleggende håndteringen fra bakken slik at den er sikker og trygg.

Trail

Man skal passere et antall hinder som er tatt ut fra hindringer du bla. kan møte i naturen. Denne klassen er også åpen for alle raser. Selv om disse hinderne i dag ikke minner så mye om naturhinder så er det likevel en sammenheng i utføring. Obligatorisk hindere er bommer, ri gjennom en grind/port, rygge mellom bommer i forskjellige mønstre, forsere små trebroer, tempovekslinger på trange plasser og områder med f.eks. galoppbytter. Hesten skal utføre alle gangartene, skritt, jog/trav og galopp på løs tøyle, men i form, og i et rolig kontrollert tempo som i de andre ridegrenene. Trail er en gren hvor hesten må være meget lydig for hjelperne og disiplinert. Hesten skal ikke berøre bommene, da får man feilpoeng. Det kan for øvrig være mange bommer i en trailklasse, 40-60 stk. er ikke uvanlig selv her i Norden. Ellers er utstyret også her viktig at er tilpasset rett og skal se helhetlig ut. Utsmykkede saler/hodelag og rytterbekledning er som oftest dominant og lagt mye vekt på.

Reining

Er den offisielle godkjente westerngren underlagt FEI, altså også en Olympisk gren. Reining er grenen hvor man har skilt ut øvelsene som finnes i det daglige rancharbeidet med kveg, og satt det sammen til et mønster. Dette er nok den mest utbredte og mest populære grenen verden over, sammen med Western Pleasure. Denne grenen er også åpen for alle raser og det finnes egne Reiningforbund, (Nrha, Srha) for denne grenen som arrangerer stevner med høye pengepremier og poengjakter. Her er det dog Quarterhesten som dominerer selv om disse foreningene er åpne for alle raser. Reining krever en lydig, smidig og meget velbalansert hest. Det er gjerne hester av den mindre typen som konkurrerer her da det kreves kjappe tempovekslinger og øvelser generelt. I denne grenen inngår volter i forskjellige størrelser og tempo, galoppskifter, sliding stops (glidende stopp), rollbacks (hurtig vending), spins (rotasjon) og rygging. Mange av øvelsene i denne grenen er Quarterhesten spesielt avlet frem mot, og utfører momentene da også enklest med tanke på fysikken og avlede egenskaper generelt. Reining er en noe mer fartsfylt og "casual" gren sammenlignet med mange av de andre grenene. Man er inne på banen alene. Her skal selvfølgelig hesten være like lydig og disiplinert, men utstyret,(sal og rytters bekledning) er ikke så dominerende som i feks. Trail og Western Pleasure. Salene er gjerne noe mindre utsmykkede og det samme gjelder utstyret til rytter. En pen skjorte og f.eks. chaps er mest benyttet. Reining bedømmes i korte trekk på rideveier/nøyaktighet og utførelse av øvelsene, samt rytters innvirkning. Her kan det kort nevnes at som i de andre westerngrenene trekkes det poeng om hesten gaper med munnen, gjentatte ganger slår med halen, sparker bakut i galoppbytte eller viser generell motvilje. Dette bedømmes meget strengt i forhold til de andre klassiske grenene som "engelsk ridning".

Western riding

Westernridningens svar på engelsk dressur? Utføres etter et på forhånd gitt mønster som i de andre grenene. Her vises hestens lette bevegelser, gode balanse og ellers hestens vilje til å samarbeide med rytter, god ridbarhet og nøyaktige rideveier. Man er inne på banen alene. Mønsteret innbefatter bla., skritt, trav, galopp/galoppskifte, tempovekslinger og rygging. Bommer på bakken er også inkludert, og det gjelder bla. å takle riktig avstand og ha evne til å holde en god rytme generelt. Mange av galoppbyttene skal treffe riktig å på midten mellom kjeglene de kan det være mange av. Et vel utført ritt skal være uten synlige hjelpere og kun med en lett kontakt med munnen som i de andre grenene. Her kreves en hest som bærer seg godt selv og en rytter som rir godt teknisk. Utstyret til hest og rytter i denne grenen er likt som i Trail og Western Pleasure. Bedømningen legger stor vekt på hestens bevegelser og gjennomføring av mønsteret, samt rytters innvirkning og ellers det helhetlige.

Western Pleasure

En av de mest populære og største grenene i USA og ellers i verden, akkurat som Reining. Her skal man vise at hesten er lettridd, myk, følsom og god å sitte på og selvfølgelig lydig og disiplinert. Hestene rides i alle gangarter med lett kontakt med munnen og uten synlige hjelpere og skal kunne bevege seg i et samlet tempo. Western Pleasure ris kun på firkantsporet og man har ikke lov å ta volter (bortsett fra når man bytter hånd) eller vende diagonalt igjennom banen. Dette innebærer et mønster på stort sett rakt spor og man er inne på banen med andre samtidig, og dette er derfor da noe av vanskelighetsgraden. Man har kun lov til å ri forbi hverandre på innsiden. Om man rir tett inn foran eller bak en annen deltager med for kort avstand og uten å vise hensyn, trekkes man i poeng og kan også diskvalifiseres om sikkerheten/hensyn til andre konkurrenter ikke ivaretas. Denne grenen krever derfor også en meget rolig, harmonisk og disiplinert hest, som beveger seg naturlig og med god ridbarhet. Utstyret til hest og rytter i denne klassen er meget dominant med mye utsmykkelse og "finish", noe som er med i bedømmingen av det helhetlige. I Western Pleasure benyttes gjerne hester av den langbente og lettere typen. Quartere med mer innslag av fullblod er ikke uvanlig og kontrasten blir da ofte stor i forhold til de som er avlet for Reining, særlig om vi ser på klasser fra utlandet.

Western Horsemanship

Av navnet vektlegges bedømmelse av rytterens ridedyktighet, sits og hjelpere, samt det helhetlige inntrykk hvor utstyret også skal ha en finish mellom rytter og hest. Klassen begynner med et individuelt mønster hovedsakelig over midtlinjen på banen. I den individuelle delen kan mønsteret inneholde rygging, vending, holdt og overganger i alle gangarter, også med galoppbytte. Vanskelighetsgraden er bla. den lille plassen alle øvelsene skal gjennomføres på, derfor kreves det et særs godt samarbeid, (horsemanship mellom hest og rytter). Deretter rir alle deltagerne ut i klassen samtidig på firkantsporet for bedømming som i Western Pleasure.

Cuttin

Her er det i første trekk Quarter- og Painthestenes fantastiske evne til å kunne lese og forstå sinnet hos en kalv, det vi kaller for "Cowsense", som vises frem. Denne "cowsensen" er noe som er nedarvet hos rasen i generasjoner. Cutting er grenen som mye av mønsteret fra Reiningen er tatt ut fra. Innen en viss tid skal ekvipasjen skille ut en kalv fra en flokk og holde den fra flokken. Det er også flere grener innenfor dette som har samme formål og bedømming. Til sin hjelp har den konkurrerende fire ryttere, disse kalles "turn-backs" dvs de skal hindre at kalven helt løper vekk fra flokken, og "herd-holders" som holder resten av flokken samlet. I Cutting gjør hesten naturlig både slidestop, spin, spektakulære tempovekslinger og rollbacks i forbindelse med gjetingen av kalven. Cutting grener finnes pr. dags dato dessverre ikke i Norge, men det er vanlig på stevner som ikke er lenger unna enn i Sverige faktisk. Hestene er gjerne av samme type og størrelse som i Reining, da det er de samme øvelsene som går igjen. En mer "casual" gren dette og en klar publikumsfavoritt.

Hunter under saddle

Denne klassen minner i utførelsen om Western Pleasure. Hesten skal dog rides i en noe høyere form og med mer fremdrift i gangartene. Man rir på firkantsporet og hestens gangarter og form og rytterens sits blir lagt vekt på. Man rir lettridning i trav og under galopp har man en noe lettere sits og slipper hesten mer frem. Hunterklassene ris paradoksalt med engelsk utstyr. Det vil i korte trekk si lyse ridebukser, skjorte, ridejakke, hjelm og engelsk sal samt hodelag. Hestene som oftest benyttes i denne grenen er den noe mer langbente, edle typen som i Western Pleasure.

Hunter hack

I Hunter hack er utstyret og "type" hest samme som i Hunter under saddle. Men man rir ikke kun på firkantsporet, men en ridevei hvor det inngår at man skal hoppe over 2 stk. hindere mellom 60-90 cm. Dommerne legger vekt på mye av det samme som i grenen over, og at tempoet og rytmen under hele utførelsen er den samme også før/etter hinderne. Ujevn rytme og gangartsbryting trekkes hardt ned på. Dette er grener som mange nå i senere tid velger å delta i da det minner mye om den klassiske ridestilen mange er kjent med fra før. Da hestene som også benyttes ikke nødvendigvis må være så retningsavlet som feks. i Reining/Cutting, kan de fleste typer benyttes som viser alle gangartene naturlig og uanstrengt. Flotte grener dette med tanke på rekruttering og også meget populære grener i f.eks. USA.

Hvilke hester kan benyttes i westernridning?

Stort sett kan alle hester benyttes for westernridning, men det er mange ryttere som har gått over til Quarter- og Painthester på grunn av deres mangfoldighet, nedarvede egenskaper for westernridning og fremfor alt deres flotte temperament. Hestene er lettlærte, varierende i høyde og type ettersom hvilken gren de er avlet frem mot, og fungerer like godt for barn som voksne. I mange av grenene og på bakgrunn av at hestene skal være selvbærende på en hånd, er disse hestene avlet med kraftigere bakpart, godt understilte bakbein og noe flatere overlinje enn andre raser. En Quarter- og Painthest blir mellom 145 - 170 cm høy som fullvoksen og er derfor et godt alternativ innen flere grener. På et høyere nivå, eller om rytter vil utvikle seg lenger, anbefales hester som er mer retningsavlet for dette som Quarter og Painthester. Vil man derimot ikke legge så vekt på konkurranse, poeng og avl kan de fleste andre raser benyttes. Araberhesten verden over tatt i betraktning- er nok den som har vist seg å fungere best bortsett fra Quarteren. Det arrangeres for øvrig westernstevner for alle raser både her hjemme og i Sverige, men vil man virkelig se hva westernridning generelt innebærer, anbefales å ta en nærmere titt på stevner hvor det tilbys AQHA-klasser, (rene Quarterklasser). Her får man da en mer riktig fremstilling av hva westernridning og Quarterhesten er, og hvorfor den er avlet for denne type ridegren.

Den Amerikanske Quarter Hesten

I dag kjent som Amerikas hest. Den Amerikanske quarterhesten fortsetter å spre seg ut over hele verden. Spesielt i de konkurransegrener som har gitt den et spesielt godt rykte. Det være seg racing, buskapsgrener eller western ride grenene. Den Amerikanske Quarter Hestens popularitet øker til og med i andre grener som polo, sprang og som hunter hest. Den er også en utmerket kjørehest med sitt rolige gemytt.

Akkurat som Amerika en gang var en smeltedigel for ulike nasjonaliteter blant mennesker, ble den Amerikanske Quarter Hesten utviklet da blodslinjer fra ulike hesteraser og ulike land ble blandet. Quarter hesten stammer fra arabiske, berbiske og tyrkiske raser som ble fraktet til Amerika av Spanske oppdagere og handelsmenn. Utvalgte hingster og hopper ble krysset med hester som på 1500 og 1600 tallet kom fra England og Irland.

Denne avl resulterte i en kompakt, velmusklet hest som kunne løpe en kvart engelsk mil raskere en noen annen hest noen sinne hadde gjort. Derfor fikk hesten navnet Quarter hest og ble en svært populær racing hest. Da nybyggerene dro mot vest tok de med seg Quarter hesten. På 1700 tallet begynte store buskapsrancher å bre seg ut over slettene, og det viste seg at den Amerikanske Quarter hesten var perfekt egnet for det karrige landskapet og som budskapshest.

Utviklingen og utbredelsen av den Amerikanske quarter hesten har kommet langt fra sin begynnelse som racing hest og arbeidshest for flere hunder år siden, til i dag som verdens mest tallrike hesterase som er representert i så å si alle grener. Du finner ingen bedre ridehest, konkurranse hest og venn.

For å passe på så denne hestens unike kvaliteter ikke skulle bli borte når jernbanen og den industrielle utviklingen gjorde at man ikke lengre hadde like stort behov for "h estekrefter", samlet det seg en liten gruppe quarterentusiaster i Forth Worth, Texas år 1940 og startet det som skulle komme til å bli det største hesteregistret i verden, the American Quarter Horse Association (AQHA). Drøyt 60 år senere har norske entusiaster dannet den Norske Quarter Hest Foreningen, the Norwegian Quarter Horse Association (NQHA). NQHA er anerkjent av AQHA som en datter organisasjon (afilliate) av AQHA i Norge.

Nå mer enn 60 år etter AQHA`s dannelse fortsetter AQHA å registrere avkommer etter Amerikanske quarter hester og gi sine medlemmer service som har med rasen og konkurranser å gjøre. NQHA`s oppgave er å fremme den Amerikanske Quarter Hesten i Norge, sørge for at man har en rettferdig og god kåring samt avholde AQHA godkjente konkurranser.

Når grunnleggerne av AQHA solgte 800 aksjer til en verdi av $10 pr stykk for å finansiere organisasjonen, ante de trolig ikke at medlemstallet skulle vokse til over 320.000 og heller ikke kunne de drømme om at antallet registrerte hester skulle vokse fra et par hundre til over 3.200.000. I Norge finnes det i dag nærmere 80 quarterhest eiere og om lag 130 Quarter hester. Det er forventet en kraftig økning i dette tallet i tiden som kommer.

Amarillo, Texas har vært AQHA`s sete. Medlemsvalgte og ansatte holder hus i en stor kontorbygning ved Interstate 40. Enten den Amerikanske Quarter Hesten benyttes som racing hest, ranch hest, western konkurranse hest, engelsk konkurranse hest eller som tur/hobby hest strever AQHA og NQHA for å gi god service til nytte for organisasjonens medlemmer, samt fremme den Amerikanske Quarter Hesten på best mulig måte.

Skrevet av Nancy Langgaard( nqha.net)